Magna og Egil Ravndal inviterer oss inn i det koselige, hvite trehuset fra 1934. Her har Egil bodd hele livet, mens Magna «bare» har hatt dette som hjem i 45 år. Nå skal minner fra tre generasjoner ryddes bort, fordi Magna og Egil skal flytte – til Møllekvartalet.
– Jeg har prøvd å få henne med på flytting lenge, sier Egil. Han har hatt lyst til å flytte fra hekk og husmaling til noe lettstelt og moderne i fem år. Men Magna var ikke lett å rikke.
– Når han hadde lokket meg hit fra Trones, måtte han vente til jeg følte meg klar til å dra herifra, ler Magna.
Det er tre år siden de kjøpte leiligheten i 6. etasje i Mølletårnet. Akkurat så høyt at de får flott utsikt, men beholder litt bakkekontakt. De var så tidlig ute at de kunne velge og vrake. Da hadde Magna forkastet mange forslag fra flytteklare Egil.
– Hva var det som fristet ved Møllekvartalet?
– Det var plasseringen. Like kort vei til idylliske Sandvedparken som til Langgata med alt det den har å by på. Og så liker jeg selve bygget; det har liksom litt storbysus over seg. Jeg får assosiasjoner til New York eller Chicago. Planløsningen ved selve leiligheten var også midt i blinken for oss – med to soverom og vinterisolert glassveranda. Kort vei til togstasjonen er det også. Nei – det føltes bare helt rett å flytte hit, forklarer Magna.
– Vi bor vel sånn omtrent rett over der Signys pølsebu lå, humrer Egil som har gode minner fra området de skal flytte til. Jeg har alltid likt meg her, og når vi først skal bo sentrumsnært, er det et poeng for meg å bo midt i «smørøyet» med kort vei til absolutt alt.
Før de flytter på nyåret skal mange minner ryddes og sorteres, og det er ikke fritt for at det er litt vemodig å gå gjennom alt det som har samlet seg etter de tre generasjonene som har bodd i huset. Nå er høgaloftet så godt som tømt for gamle ting, og de har blant annet bladd seg gjennom hundre år gamle fotografier etter Egils mor. De har også satt klar esker med minner til hvert av de fire barna som har vokst opp her hjemme, som de kan ta med seg til egne loft og kjellere.
– Hvorfor flytter dere nå?
– Mange av vennene våre kan ikke tenke seg å flytte fra eneboligene sine enda. Jeg tenker imidlertid det er noe godt med å rydde og flytte mens man er sprek nok til å gjøre det sjøl, reflekterer Magna. – Nå gjør vi dette i egen takt. Vi kaster, og vi tar vare på det som er viktig for oss. Og så flytter vi dit vi selv har valgt å flytte, fordi vi har lyst – ikke fordi vi må. Det gir en god følelse midt i all ståheien.
Begge tenker at en moderne leilighet, med heis og uten trapper og tungt vedlikehold, vil gi dem flere år i eget hjem enn om de hadde valgt å bli boende i det gamle huset. Og de gleder seg, selv om det er litt styr å flytte.